Svartjord

følg oss på facebook

Svartjord, fra venstre med klokken; Luca Andreotti, Mari Østby Kjøll, Siren Elise Dversnes Dahle og Yola Maria Tsolis

Svartjord, fra venstre med klokken; Luca Andreotti, Mari Østby Kjøll, Siren Elise Dversnes Dahle og Yola Maria Tsolis

Pressemelding:

Prindsekjøkkenet

2-4 mai 2014

Storgata 36, Oslo


Årets avgangsutstilling for masterstudentene ved Kunstfag på KHIO har en annen struktur enn tidligere; i år skal avgangsstudentene arrangere sine egne utstillinger i den visningsformen de selv ønsker. Dette har resultert i opprettelsen av kunstnergruppen Svartjord, bestående av Luca Andreotti, Siren Elise Dversnes Dahle, Mari Østby Kjøll og Yola Maria Tsolis. 

Gjennom Svartjord vil de fire studentene fremme forandring, resirkulering og repetisjon av den anvendte kunstens ideologi og fungere som en nomadisk kunstnerdrevet virksomhet. Svartjord kommer ut av en diskusjon omkring økologi, romlige intervensjoner, urbanitet og kollektivitet.

Navnet Svartjord (Mollisol) refererer til det næringsrike jordsmonnet som hører til de mest fruktbare jordbruksområdene i verden. Hvert av Svartjords prosjekter vil utgjøre et eget kunsterisk økosystem der de gitte forholdene vil gi grobunn for det kunstneriske arbeidet. 

Arbeidet med prosjektet aktiviserer tomme og funksjonsløse bygninger i byen. Den første utstillingen vil finne sted i Storgata 36B. Lokalet ligger i en vernet bygning, i en stor kjeller som tidligere var storkjøkken, kalt Prindsekjøkkenet. Området heter Prinds Christian August Minde.

På Prindsekjøkkenet har Svartjord laget en arkitektur av levende planter, de såkalte ”Tre søstre,” som består av plantesortene squash, mais og bønnestengel. De tre søstrene plantes i formasjon, der plantenes egenskaper fremmer hverandres behov og vekst. Projeksjoner og tekstile installasjoner blandes med sand, tesselasjoner og funnede objekter i det beplantede landskapet som danner rammen omkring denne første presentasjonen av kunstnergruppen. 

Svartjord er basert på en unik metode der «gruppen» ikke utgjør noen fast identitet eller kollektiv, men snarere en plattform der nye transformasjoner potensielt kan bidra til å samle og styrke ulike aktører og samarbeidspartnere. 

Svartjord utforsker et bredt spekter av romlige forhold, ikke bare for å utforske romlige problemstillinger, men for å søke nytt territorium for kunstens rolle i politikk, vitenskap, samfunn og miljø – for å introdusere bærekraftige territorielle transformasjoner.

SVARTJORD presents Prindsekjøkkenet

This year’s MA show for visual art KHIO has a different structure than earlier; this year the students arrange their own exhibitions in a style of their own choosing. This has resulted in the cration of the art group Svartjord, consisting of Luca Andreotti, Siren Elise Dversnes Dahle, Mari Østby Kjøll and Yola Maria Tsolis.

Through Svartjord the four students intend to promote change, recycling and repetition of the applied arts ideology, as well as functioning as a nomadic artist-run event. Svartjord is a result of discussions on ecology, spatial intervetions, urbanity, and collectivity.

The name Svartjord (Mollisol) refers to the nutrient-rich soil found in the most fertile agricultural areas on earth. Each of Svartjord’s projects represents an own artistic ecosystem where the given conditions provide fertile ground for the artistic work.

The project makes use of empty buildings in the city. The first exhibition will take place in Storgata 36b, in the cellar of a preserved building called Prindsekjøkkenet. The area is called Prinds Christian Augusts Minde.

At Prindsekjøkkenet Svartjord has created an arcitecture of living plants, the so-called «three sisters», consisting of corn, squash, and bean stalk. The three sisters are planted in formations where the plants’ qualities enhance each other’s needs and growth. Projections and textile installations are mixed with sand, tesselations, and objects found in the cultivated landscape in which the art group’s first presentation takes place.

Svartjord is based on a unique method whereby “the group” does not imply a defined identity or collectivity, but rather serves as a platform where new transformations can potentially contribute to the gathering and strengthening of different artists and collaborators.

Svartjord explores a wide spectrum of spatial conditions, not only to explore spatial issues, but also to seek new territory for the role of art in politics, science, society, and environment – to introduce sustainable, territorial transformations.

 

Mari Østby Kjøll

Mari Østby Kjøll

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Yola Maria Tsolis

Siren Elise Dversnes Dahle

Siren Elise Dversnes Dahle

Siren Elise Dversnes Dahle

Siren Elise Dversnes Dahle

Siren Elise Dversnes Dahle

Siren Elise Dversnes Dahle

Luca Andreotti

Luca Andreotti

Luca Andreotti

Luca Andreotti

Mari Østby Kjøll

Mari Østby Kjøll

Mari Østby Kjøll

Mari Østby Kjøll

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet (videoprojeksjon i forgrunnen av Luca Andreotti)

installasjonsbilde fra Prindsekjøkkenet (videoprojeksjon i forgrunnen av Luca Andreotti)

27. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Svartjord

Rebelica Angecca

kontakt:
Rebecca_angelica[at]hotmail.com

Instagram

 

tekst av Andreas Cappelen til utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag 25.- 26. april 2014

tekst av Andreas Cappelen til utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag 25.- 26. april 2014

 

Invitasjon til utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag 25.- 26. april 2014

Invitasjon til utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag 25.- 26. april 2014

2.

fra åpningen av utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag 25 april 2014

8.

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

8

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

15.

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

13.

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

21

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

18

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

19

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

11..

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

4

Installasjonbilde fra utstillingen Cabinet of Curious Codices på Cappelens Forslag

3

Rebelica Angecca

 

 

 

HVA ER EGENTLIG EN BOK?

Noen betraktninger rundt Rebecca Angelica Nordbøs utstilling i Kunsthøgskolens bibliotek, 6-15 juni 2014

av Hanne Storm Ofteland, Biblioteksjef ved Kunsthøgskolen i Oslo

 

 

Bok (av norrønt bók) er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan bok også betegne et litterært verk.[1]

 

Da Rebecca ba meg skrive noen linjer til denne utstillingen, sa jeg selvsagt ja. Jeg hadde bare fått et kort møte med arbeidene hennes på en overfylt arbeidsplass oppunder loftet på Kunstfag, men var allerede imponert og fascinert av både prosjektet og av hennes karismatiske person. En ung kunstner med interesse for håndverk, encyklopedier og det surrealistiske og fantastiske. Mine inntrykk fra atelierbesøket: Kaos – og orden. Bøker – som ikke er bøker i vanlig forstand, men dog… Vakre objekter som umiddelbart appellerer til sinnet – og som krever litt tid. En enorm produksjon og skaperglede. Gjenbrukte bøker, slaktede bøker, bøker av gamle plater, små og store, gjensydde bøker som ikke kan åpnes, håndkolorerte nydelige bøker, absurde bøker som aldri kan bindes inn, ark, håndsydd sammen i lange kveiler… Rebeccas kreativitet er tilsynelatende grenseløs. Tråder fra gamle bokrygger på glass. … Men er dette egentlig bøker? I 1999 utga Joseph Margolis What, After All, Is a Work of Art?[2] Og jeg parafraserer: Hva er, i grunn og bunn, en bok? Hva er bokens vesen? Hva gjør boken til en bok? Og er boken kunst?

 

Boken har vært en av sivilisasjonens største suksesser. Boken er bærer av vår historie, av vår kultur. I dag er den i oppløsning. E-boken innebærer store formatendringer: Hypertekstualitet, muligheter for å legge inn både lyd og film. Mulighet for mashup av data, – nye bruksområder. Mulighetene FRBR[3] gir… Og muligheten for at det hele går tapt.[4] Boken – og biblioteket – er i en radikal transformasjonsprosess. Alt i det digitales navn…

Kjærligheten til håndverket – behovet for det taktile

Så kommer Rebecca Angelica Nordbø med sine omhyggelig håndlagede bokarbeider. Som i tillegg (ofte) ikke engang inneholder ord – eller bilder. Noe diametralt annerledes enn Kindle og kostbare abonnementsløsninger som gir tilgang til kulturarv og forskning.

 

Og arbeidene hennes minner oss om noe viktig, noe som går tapt i det digitale bokformatet, nemlig den taktile dimensjonen ved den fysiske boken. Og om en kjærlighet til og respekt for håndverket.

 

Håndverket per se er ikke lenger noen forutsetning for kunsten. Men håndverk er heller ikke noen hemsko eller nå lenger et tabu. Og når man skal lage materialbasert kunst kan kunnskap om og kjennskap til materialenes forutsetninger, bruksområder og muligheter være en styrke.

 

I dagens samfunn er håndverket marginalisert. Masseproduksjon har erstattet skomakere, bokbindere, keramikere, skreddere. Varene er tilgjengelig, fiks ferdige i butikken. One size fits all. Enklest og mest kostnadseffektiv metode og materiale blir benyttet. – Men hva da med klutepapiret? Hva med nupereller? Oppramsingen kan fortsette i det uendelige. Tradisjoner går tapt. Kunnskap går tapt. – Og i all vår (tilsynelatende) velstand blir samfunnet fattigere…

Cabinet of Curious Codices

For en bokelsker i ordets egentlige betydning, er Cabinet of Curious Codices en reell taktil og visuell nytelse. En kontemplativ reise inn i bokens egentlige vesen. Utstillingsrommet kan minne om en overfylt antikvitetshandel fra 1700-tallets opplysningstid, eller om et raritetskabinett. – Det har et kontemplativt preg over seg, som et gammelt bibliotek- eller skriverom, – som tatt rett ut fra Rosens navn[5]

 

Utstillingstittelen er inspirert av to encyklopedier, en reell og en fiktiv. Begge er imponerende enkeltmannsforetagender. Og begge er ganske underlige.

 

I 1731, etter å ha samlet eksemplarer av underlige planter, dyr og insekter i årtier, utga den nederlandske farmasøyten Albertus Seba et illustrert firebindsverk, Cabinet Des Curiositâes Naturelles (engelsk tittel: Cabinet of Natural Curiosities). Denne imponerende encyklopedien var en katalog over hele hans samling av «sjeldne eksotiske planter, slanger, frosker, krokodiller (…) sommerfugler, så vel som fantasidyr.»[6]

 

Codex[7] Seraphinianus er et moderne arbeid, laget av italieneren Luigi Serafini, første gang utgitt i 1981: En illustrert encyklopedi over en fantasiverden, skrevet i et ukjent alfabet, et fantasialfabet. Verket har blitt sammenlignet bl.a. med Voynich-manuskriptet fra 1400-tallet.

 

Felles for begge disse encyklopediene er at de er sirlig utført og gjennomarbeidet, rikt illustrert. De krysser grenser mellom fiksjon og fakta, Serafini i sin helhet, Saba noen steder. Encyklopediene blir dermed på mange måter surrealistiske. Og kanskje er nettopp dette noe av det som kan ha inspirert Nordbø? Serafini sier at han ved å bruke dette ukjente alfabetet ville formidle den følelsen barn har foran bøker: De ser teksten, men forstår den ikke, men forstår at den forteller den voksne leseren noe.[8] Vi ser Nordbøs vakre arbeider, gjenkjenner dem som bøker, – men de kan ikke leses, i noen tilfeller kan de ikke åpnes. De er bøker – og noe annet. De er kunst – og bøker.

 

[1] Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Bok. Lastet ned: 06.06.2014.

[2] Margolis, Joseph. (1999). What, After All, Is a Work of Art: Lectures in the Philosophy of Art. Pennsylvania: The Pennsylvania State University Press.

[3] FRBR står for Functional Requirements for Bibliographic Records og er en anbefaling utarbeidet i 1998 av International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) om å restrukturere katalog-databaser slik at de reflekterer den konseptuelle strukturen i informasjonsressurser.

[4] Mens dagens digitale filer kan gå tapt ved et serverbrudd, eller over tid – ved et skifte i filformater eller avlesningssystemer – så dukker nye skatter fra oldtiden stadig opp og kan gi oss informasjon om svunne tider. F.eks. Nag Hammadi-funnet i desember 1945 i Øvre Egypt, hvor en rekke kodekser og bøker fra første århundre etter Kristus ble gjenoppdaget, og en rekke tidlig-kristne tekster som man trodde var tapt for all tid kom til rette igjen, i sin helhet eller fragmentert. Den fysiske boken har vist seg å være et standhaftig og holdbart medium.

[5] Il nome della rosa er en roman av Umberto Eco (1980). Handlingen finner sted i et italiensk kloster på 1300-tallet, og romanen blir beskrevet som et «intellektuelt mysterium som kombinerer semiotikk i fiksjon, bibeleksegese, middelalderstudier og litteraturteori». (Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Name_of_the_Rose. Lastet ned: 06.06.2014.)

[6] Kilde: http://books.google.no/books/about/Cabinet_Des_Curiosit%C3%A9s_Naturelles.html?id=PA-cuAAACAAJ&redir_esc=y. Lastet ned: 06.06.2014.

[7] Kodeks eller codex kommer fra latin og betyr opprinnelig «bok» eller egentlig «tretavle» eller «trestamme». Flertallsformen er «codices» eller «kodekser». Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Kodeks. Lastet ned: 06.06.2014.

[8] Forelesning holdt i Oxford University Society of Bibliophiles, 11. mai 2009. Referert i: http://en.wikipedia.org/wiki/Codex_Seraphinianus. Lastet ned: 06.06.2014.

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Rebelica Angecca

Therese Mathiesen

kontakt:

theresem[at]brignition.com
www.theresemathiesen.no

 

ARBEID             KUNST            KUNST              ARBEID              KUNSTVERK

 

 

I min kunstneriske praksis kombinerer jeg material- og teoristudier. Opplevelser fra materialmøter og arbeidenes møte med publikum gir verdifulle erfaringer til studier av menneskelig virksomhet. Jeg lar tingene bli til slik det gir seg i møte mellom meg og materialet. De er produkter av handling, enhandling som er essensiell for en arbeidsprosess der svaret jeg søker er av en intellektuell størrelse. De er skapt i ettertanken. Hvilken tittel de får, eller hvordan jeg velger å formidle dem er et svar på hva jeg opplever trer frem som tema i tingens møte med andre mennesker.

tingen er seg selv. sann i sin sluttet størrelse. forskjellen er i oss. 

Kunstner; Therese Mathiesen og Bjørn Mathiesen
Tittel: «VILJE» en kveldsmesse.
Sted:Lia gård, Koppang
Dato: 10. april 2014.

 

5 laser therese mathiesen

«WIE ES EIGENTLICH GEWESEN (min far og mine ting)», foto, 20 x 15 cm, 2014

™ 05 KLADD

«Sannheten er summen av sansningens usannhet», foto, 2014. Fotografiet er tatt i forbindelse med prosjektet «VILJE», en kveldsmesse med Bjørn Mathiesen på Lia gård, Koppang den 10. april 2014.

"Salongfähig" 2013 h 30 cm, b 10 cm d 30 cm

«Salongfähig», objekt i sølv , 30 x 10 x 30 cm, 2014

™ HAUG 04 sv

i arbeid

Per, foto 90 x 90 cm

» Per holder…» laser jet, 160 x 100 cm, 2014

 

Kunstnere; Helen Tolaas Coward og Therese Mathiesen
Tittel «developing(daily routines)»
Sted: Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo
Dato 28.2. – 1.3. 2014

 

developing dr

Developing (Daily Routines), objekt i stål, 100 x 80 x 150 cm, 2014. Developing (Daily Routines) er et samarbeid med Helén Tolaas Coward.

 

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Therese Mathiesen

Grete Johanne Neseblod

Mitt navn er Grete Johanne Neseblod. Etternavnet er nytt og tilblev i denne prosessen hvor jeg jobbet med mitt masterprosjekt. Det interessante med mitt forrige etternavn; Skibnes er at det kommer fra min farfars far og har blitt ført videre som en patriarkalsk tradisjon blant hans etterkommere. Da min farfars far i voksen alder sammen med sin kone, kjøpte seg en bondegård på et sted på Mørekysten som het Skibnes, byttet de begge etternavn til dette stedsnavnet. Jeg vil tro at det handlet om å gi seg selv en egen identitet og å omkranse sitt livsprosjekt; gården som de sammen skulle drive. For meg har navnet Skibnes vært mer en fortelling om røtter og opprinnelse enn å omhandle nåværende identitet.

 

page3image592 page3image4528 page5image5952 page5image6120 page8image9152 page11image384

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Grete Johanne Neseblod

Julia Gvein Andresen

Et minne er et øyeblikk man valgte å gi oppmerksomhet i det man opplevde det.
Når øyeblikket hentes fram gjenoppleves minne på nytt. I denne prosessen kan historien forandre seg, den vil påvirkes og forvrenges.

«Fraværet av noe er alltid tilstedeværende» – Rachel Whiteread

 

katalogbide nr 3 katalogbilde nr 2. katalogbilde nr 4. katalogbilde nr1

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Julia Gvein Andresen

Yola Maria Tsolis

kontakt: yolaaloy[at]gmail.com

 

(with 250 mg, orally) «It was inactive.»

(with 350 mg, orally) «Completely without effect either physiological or psychological.»

(with 100 mg, via the buccal mucosa) «Numbness at the site, but no central effects.»

(with 20 mg, intramuscularly) «I began to see patterns on the wall that were continuously moving. They were transparent, and were not colored. After a short period these patterns became the heads of animals, a fox, a snake, a dragon. Then kaleidoscopic images appeared to me in my inner eye, fantastically beautiful and colored.»

(with 30 mg, intramuscularly) «There was eye dilation and, subjectively, some perception disturbances.»

(with 50 mg, intramuscularly) «I feel strange, everything is blurry. I want my mother, I am afraid of fainting, I can’t breathe.»

(with 60 mg, intramuscularly) «I don’t like this feeling — I am not myself. I saw such strange dreams a while ago. Strange creatures, dwarfs or something; they were black and moved about. Now I feel as if I am not alive. My left hand is numb. As if my heart would not beat, as if I had no body, no nothing. All I feel are my left hand and stomach. I don’t like to be without thoughts.»

(with 75 mg, intramuscularly) «The third or fourth minute after the injection vegetative symptoms appeared, such as tingling sensation, trembling, slight nausea, mydriasis, elevation of the blood pressure and increase of the pulse rate. At the same time, eidetic phenomena, optical illusions, pseudohallucinations, and later real hallucinations, appeared. The hallucinations consisted of moving, brilliantly colored oriental motifs, and later I saw wonderful scenes altering very rapidly. The faces of people seemed to be masks. My emotional state was elevated sometimes up to euphoria. At the highest point I had compulsive athetoid movements in my left hand. My consciousness was completely filled by hallucinations, and my attention was firmly bound to them; therefore I could not give an account of the events happening to me. After 3/4 to 1 hour the symptoms disappeared, and I was able to describe what had happened.

(with 80 mg, intramuscularly) «My perceptual distortions were visual in nature and with my eyes closed I could see colored patterns, primarily geometrical patterns moving very fast, having sometimes very deep emotional content and connotation. My blood pressure went up and my pupils were dilated.»

(with 30 mg smoked) «I spread it evenly on a joint of Tanacetum vulgare and melted it with a heat lamp. In about 30 seconds a strong light-headedness starts, with a feeling of temporal pressure. Some yellowing of the visual field. There was nothing for me to do because I had to turn complete control over to the drug. Off the plateau in 3-4 minutes and the fact that the radio was on became apparent. I was out in a few more minutes.»

(with 60 mg smoked) «We did it together. Swift entry — head overwhelmed — elaborate and exotic. Slightly threatening patterns — no insight — slight sense of cruelty and sharpness between us, but enjoying. His face, as before with MDA, demonic but pleasantly so. He said he saw my face as a mask. He asked me to let him see my teeth. I laughed — aware that laughter slightly not-funny. Heavy, massive intoxication. Time extension extraordinary. What seemed like 2 hrs was about 30 minutes.»

 

EverydaysunshineRaRh.rema1000web pinwheelkatalog RaRh1web RaRhweb yolageomteriweb

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Svartjord, Yola Maria Tsolis

Sofie Nørsteng

kontakt:
sofienoersteng[at]gmail.com

 

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1,  detalj 1.50cmx85cmx50cm Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1, detalj
1.50cmx85cmx50cm
Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1,  detalj 1.50cmx85cmx50cm Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1, detalj
1.50cmx85cmx50cm
Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1, detalj 1.50cmx85cmx50cm Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1, detalj
1.50cmx85cmx50cm
Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1,  detalj 1.50cmx85cmx50cm Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

Store forandringer ligner seg selv fra før de kan huskes #1, detalj
1.50cmx85cmx50cm
Materiale: Dynetrekk, avispapir, flis, hamp tau, vingeling støpemasse

sofie ma katalog 5

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Sofie Nørsteng

Sofia Karyofilis

kontakt:
sofiakaryofilis[at]yahoo.no
www.sofiakaryofilis.com


 

NO WASTED BLOWS

 

Bevegelse. Mot det stressede, ufunksjonelle, desarmerte og agiterte.

 Ikke kapitulerte.

 Lytte for å oppfatte det som ikke kan sees og det som ikke kan kjennes.

Èn runde på et arbeid i løpet av en dag, ikke to, ikke en og en halv, men èn.                         

Definere en viss mengde passert tid.

 Øve til mestring og styre bevegelsen. Med og mot materialets vilje.

 Finne hvor i kroppen bevegelsen oppstår og hvordan den slippes fri.

Relasjon og størrelse.

Åpne for endring.

 Kontakt mellom det indre og ytre rommet.                                                            

 Mellomrommene              binder                    sammen.

Irregulære, direkte avtrykk.

Strekker seg og nesten berører og responderer på hverandre i form og bevegelse.

 

IMG_6909-Edit

No wasted Blows (2014), H45 x B21 D23 cm Materiale: Kobber og emalje

IMG_6840-Edit

No wasted Blows (2014), H 56 x B21 x D16 cm Materiale : kobber, sølv, oksyd og månestein

IMG_6620-Edit

No wasted Blows (2014), H35 x B18 x D19 cm Materialer: kobber og emalje

IMG_6698-Edit

No wasted Blows (2014), H38 x B22 x D29 cm (pr. objekt) Materiale: kobber, emalje og skinn

IMG_6737-Edit

No wasted Blows (2014), H55 x B45 x D25 cm Materiale kobber og emalje

IMG_6773-Edit

No wasted Blows (2014), H59 x B12 x D12 cm Materiale: kobber og emalje

IMG_6815-Edit

No wasted Blows (2014), H52 x B25 x D30 cm Materiale : kobber, aluminium, oksyd og emalje

IMG_6953-Edit

No wasted Blows (2014), H12 x B71 x D70 cm Materiale: kobber

 

 

Sofia Karyofilis

No Wasted Blows (2014)

Lyd, 9 min 7 sek., loop

Avatar for avgangsutstillingen for master Kustfag 2014.

 

Lyderket består av opptak fra rommet der masterprosjektet mitt ble til; på verkstedet. Den er både en introduksjon og tilleggsinformasjon til installasjonen ”No Wasted Blows” som vises samtidig i ”Black box”.

For å vernes mot lyden av hammerslag, inviteres publikum til å låne et sett med hørselvern i denne delen av utstillingen. Lydnivået i rommet er tilnærmet likt det som oppstår når jeg utøver korpusteknikk, som gjør det nødvendig å bruke hørselvern som utøver i denne prosessen. Ved å ta på seg hørselvernet, kan man høre tilnærmet det samme som meg når jeg smir metallet.

Lyden forteller meg om slaget treffer riktig i forhold til intensjon. Det gir meg mulighet til å korrigere og oppfatte det jeg ikke kan se og det jeg ikke kan kjenne, mellom hammeren, kobberplaten og ambolten.

Lyden er en gjenfortelling av noe som har skjedd, og utgjør en forflyttelse i tid.

Den forteller om kraften, rytmen og bevegelsen i materialet, mobilisert av mine valg og utøvd gjennom min kropp. Ut ifra materialet og kroppens begrensninger og muligheter.

 

 

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Sofia Karyofilis

Siren Elise Dversnes Dahle

kontakt:
siren.dversnes[at]gmail.com

 

Destruction is to negate the construction, and then again deconstruct something. We have to go back to childhood. Children need to construct and then again destroy what they have done. This is a normal gesture. This is not bad, is it? But as adults we go NO! We try to… Limit. It’s not a destruction. It’s another way to see the world. We have to go back there, and then Gramsci helps us. We see revolutions today. In Ukraine, or whatever, how complicated it is. To destroy a system, even a corrupt system, it’s hard. The destruction forces you to see things in another light.

 

Thomas Hirschhorn (Kunstkritikk, mars 2014)

 

BA eksamen detalj Gaza Kollaps av snø Oppstadvev detalj Oppstadvev hele OLYMPUS DIGITAL CAMERA Tysk kollaps

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Siren Elise Dversnes Dahle, Svartjord

Signe Arnborg Løvaas

kontakt:
signearnborg[at]gmail.com
signeloevaas.com

 

I sovjetisk montasjefilm, som oppstod på 1920-tallet, er redigeringsprosessen ansett som den mest kreative prosessen innen filmskapning. Filmskaper og teoretiker Lev Kulesjov forklarer hvordan vi som publikum tillegger følelser til eksempelvis et uttrykkløst ansikt etter som hva det blir vist sammen med. I realfimvideoer og cut-out animasjoner er redigeringen mitt hovedverktøy, og ved repetisjon av bevegelser, vist gjennom kontinuerlig loop, vil jeg beskrive stemningen i et enkeltøyeblikk der det ikke finnes noe før eller etter.

Rent tematisk forteller jeg om en konstruert psykisk tilstand, der svingningen mellom kroppslig kontroll og mangel på kontroll etablerer spenningen i narrativ som utspiller seg i handlingsløse forløp. Tilskueren befinner seg innenfor et intimt rom, og kan innta rollen som titter og voyeur, samtidig som gjenkjennelse, empati og repulsjon kan oppstå. Kanskje opplever betrakteren en humoristisk forestilling. I så fall, er latteren en slags kompensasjon for å holde oss selv i sjakk? Er det derfor vi kan le av det brutale, det sørgelige og dramatiske?

Humour is not characteristic only of those who do not let themselves be blinded by reality. It also has a more profound side, in that it expresses the desire of the self to be liberated from reality and become impervious to its attacks. The blows from the outer world can even give rise to pleasure. André Breton relates Sigmund Freud’s example of how a condemned man on his way to the gallows on a Monday exclaims: ‘A good start to the week!’ Thanks to the protection of humour against ‘the trials inflicted on us by pain’, it has a ‘higher value’ and ‘we perceive it as especially effective when it comes to liberating and raising us’.

Le surréalisme (1950) Yvonne Duplessis

Sitatet over forteller ikke om det mest eksplisitte i mine arbeider, men kan være en av flere inngangsvinkler for en betrakter.

 

 

01 02 03 04 05 06 07 08

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Signe Arnborg Løvaas