24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Mette Birkeland

Merete Joelsen Aune

kontakt:
merete.j.aune[at]gmail.com
www.mereteaune.com

 

Ikke for å være kronologisk: Jeg leste en bok av den amerikanske fysikeren Fritjof Capra og fant en illustrasjon av et elektron, som i vekselvirkning med to fotoner, først beveget seg fremover i tid, så bakover i tid, og deretter fremover i tid igjen. Det samme skjer meg stadig vekk. Noen ganger ved havet. Andre ganger i mørket.

 

Untitled (homage to an electron)

Untitled (homage to an electron)

Uten tittel

Uten tittel

Woman by the Sea, tegning

Woman by the Sea, tegning

Reading Time (I Got Up at 06.42 AM, Said the Sculptress to the Sea). Installasjonbilde fra BOA 26- 27. april 2014.

Reading Time (I Got Up at 06.42 AM, Said the Sculptress to the Sea). Installasjonbilde fra BOA 26- 27. april 2014.

Reading Time (I Got Up at 06.42 AM, Said the Sculptress to the Sea). Installasjonbilde fra BOA 26- 27. april 2014.

Reading Time (I Got Up at 06.42 AM, Said the Sculptress to the Sea). Installasjonbilde fra BOA 26- 27. april 2014.

"Du må ikke forveksle reservehjulet med fuglen" (2014) artist book  opplag: 50

«Du må ikke forveksle reservehjulet med fuglen» (2014) Artist book, opplag: 50

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Merete Joelsen Aune

Mari Østby Kjøll

kontakt:
marikjoll[at]hotmail.com
www.marikjoll.com

”This simple flint hammer was made almost 40,000 years ago in the area of the river Seine close to present-day Paris. Of course, knowing so little of the lives and culture of people who produced this tool, it can only be conjecture as to its use. However, we can HEY! OW, OW, AIEE! STOP! STOP! WHY ARE YOU HITTING ME? PLEASE STOP! OH NO! STOP! OUCH! WHY ARE YOU HITTING ME? PLEASE! STOP! OH NO! STOP! OUCH! (Durham. J. 2012)

 

1 2 3 4 5 6 7 8

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Mari Østby Kjøll, Svartjord

24. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Monica Flakk Nordang

Margareth Elise Kaale

kontakt:
maek.kaale@gmail

Reflective layers

Jeg er fasinert av byggeplassens visuelle estetikk og materialer. De slitte sølvfargede stilaser, de transparente stilas-nette i blått, grønt, oransje og hvit, Det røffe levende utrykket. Det er fra byggeplassen jeg har hentet mine ideer om material og visuell uttrykk. Byggeplass assosiasjonene fungerer som en sorts ”stilas” for komponering og oppbygning av vevnaden.

 

image002 image003

20. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Margareth Elise Kaale

Kjersti Lande

kontakt:
kjersti[at]kjerstilande.com
www.kjerstilande.com

 

Utdrag fra notatkartotek*:

10.09.12
– Langs jernbanen, pumpehuset (skog før).

25.09.12
– Hauger i beholdere.
– Haug i G.G.-veien, nesten flat nå.

14.01.13:
– Manglende avstand visker ut detaljene.

07.02.13
– Aske er bløtt. Og grått. Som grafittblyant.

28.05.13:
– Fasetter, konglomerater.
– Ustabile mengder.
– Safety in numbers. Slitasje.
– Eik og papp. Ekko.

07.11.13
– Ting pakkes bort etter en plan eller tankegang, men forsvinner når nye ting kommer til eller forflyttes. Så kan man gjenoppdage eller miste. Omorganisering. Affeksjonsverdi. Omskiftelighet. Soner. Felt. Ved siden av, eller parallelle med hverandre. Konvergerende. Tildekket. Innkapslet.

10.01.14
– Bortreist. (Poltergeist).
– Tykke lag som tykt støv.
– Hvite flekker i bevisstheten.
– Grafitt som fester seg på papir, tynt. Lag på lag av minner; tynnere. Boksider; papir; tynt men tilsammen tykt. Bunter. Bunker. Masse. Digital informasjon tar svinnende liten fysisk plass. Likevel trengs fysiske arkiver. Backup av backup. Aldri helt sikkert. Ingenting er noensinne helt trygt. Komprimere.
– Barnåler. Vekst, lag, celler. En haug av ord og blekk.
– Alt har en tyngde.
– Sagflis. Kvade. Aske. Bark. Stein. Glass. Gress. Støv.

*Tekstene er nedtegnet på kartotekkort bl. a. under utførelsen av tegningen «Sandakerveien anno 1916» .

 

10 oppsettsommer13 09 mjondalhaug 08 jernbanesviller 07 trekantmateriale 06 nettinghaug 05 askeklump 04 leavesneverbreaktheyfall 03 softpegboard 02 sandakrvna1916 01 denhvitehestenihagen

 

 

 

 

20. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Kjersti Lande

Iulian Bulai

kontakt:
iulian.bulai[at]gmail.com
www.iulianbulai.com

 

The almighty lady asks

The almighty lady asks:

«Who doesn’t say fuck capitalism?»

I say, that I don’t say
That or anything else
Which might take from me
My holy-given hands and feet.

A Rand is the curator’s subtile reference,
The macho-bureaucrat pushes workaholic’s CDU preference
Mario Savio underlines the speech on man-made potence!

With a flower and some sweat,
I do promise you, The Lourdes Almighty Lady,
I for sure can stop the industrial threat.

Human dignity or artist slavery
Social justice by our hands or
Social democracy by states’ own friends?

I, I will always stand for humans.
I venerate both groups and individuals.

But tell me please for righteousness’ sake,
Is it ‘somehow possible that we are all stuck,
And this poetic socialism is probably a bit fake?

Oslo, 11.02.2014

 

 

The definition of art by Jenifer Allen

Everything was all together,
And then they split.

Not before the Renaissance, I mean
I mean, you know the split,
the Kantian split, I mean.
I mean the fucking fuck,
You know, I mean it was him who did
the fucking needed fusion,
I mean, this is all we need:

Not good, not true, not useful, not beautiful!

I mean, listen to this rythm,
This is the first song about feminism.

Berlin, 05.02.2014

 

70 Sinnatagger Ingensteds

installasjonsbilde fra Ingensteds 12. februar 2014 foto: Alf Martin Lie

70 Sinnatagger at Ingensteds (detail)

 

70 Sinnatagger Ingensteds-1

 

sinnataggen_ingensteds-6

20. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Iulian Bulai

Victoria Günzler

kontakt:
mail[at]victoriagunzler.no

www.victoriagunzler.no

 

Ett etnologisk/antropologiskt konstbegrepp omfattar alla människogjorda ting utan urskillning och hierarkier. I arkeologiska och etnografiska arbeten uppmärksammas alla slags artefakter, alltifrån enkla krus och redskap till magiska fetischer och furstarnas rikt smyckade prydnadsting. Men det moderna västerländska konstbegreppet har alltid haft svårigheter att komma till rätta med bruksföremålen. Hantverkarna stöttes ut redan när konstakademierna grundades på 1600- och 1700- talen och i modern estetik har konstens egenart ofta definierats som det rena och utan ändamål. Kant menade att det just är konstverkets «intresselöshet» som väcker åskådarens lustfyllda betraktande, och praktisk brukbarhet har därför diskvalificerat föremålet som konst. En tveksam dispens meddelas någon gång objekt som rubriceras som design eller faller under det otympliga hybridbegreppet konsthantverk. Men de mer anonyma brukstingen prisas just inte av någon trots att de är formgivna, visuella gestalter i vår närhet. Det är först när de lämnat eller ännu inte inträtt i brukbarheten som de blir synliga, exponerade på museum eller i ett skyltfönster

Fra ”Saker” (1993) av Peter Cornell

 

katalog ma victoria_2katalog ma victoria_6katalog ma victoria_3katalog ma victoria_12katalog ma victoria_13katalog ma victoria_4katalog ma victoria_11

 

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

Victoria Günzler, installasjon på galleri seilduken

 

 

 

Som avgangsprosjekt har Victoria Günzler kuratert en dobbelutstilling med ulike fokus på det keramiske materialet og hjemmet som kontekst, der hun også har inkludert keramiske arbeider laget av designere. Utstillingene ble vist i henholdsvis hennes utflyttede leilighet og butikken Kollekted by.

Det følgende er en introduksjon til utstillingene Samtidarkeologi del 1 og del 2 av Victoria Günzler:

 

Denne våren fullfører jeg min MA ved Kunstfag avdeling for keramikk på KHiO. Som en del av formidlingen av mitt masterprosjekt initierte jeg utstillingsføljetongen Samtidsarkeologi. De to ordene samtid og arkeologi er for meg motsetninger, en form for dikotomi. Mellomrommet som oppstår mellom de to ordene, kan i likhet med det mellomrommet mellom de to utstillingene være der mening oppstår.

 

Visningskonteksten som et arbeid plasseres inn i er avgjørende for lesningen. Gjennom de to utstillingene Samtidarkeologi første og andre del ønsket jeg å undersøke ulike utstillingssituasjoner, hvordan disse lader arbeidene mine og bidrar til å fylle dem med innhold.

 

Første del fant sted i min egen leilighet, som akkurat var solgt, og som jeg holdt på å flytte ut av. Jeg inviterte med meg to medstudenter fra MA2 Kunstfag, Anette Krogstad, som også jobber med keramikk og Julia Gvein Andresen som jobber med tekstil.

 

Deres arbeider, i likhet med mitt, refererer til gjenstander og objekter man kan finne i et hjem. Anette brukte kjøkkenet, og serverte mat under åpningen. Hun stiller seg spørsmålet ”når blir måltidet kunst” –  problemstillinger knyttet til klassifiseringer av gjenstander, og nyttegjenstanden i en utstillingskontekst. Julia bruker filleryer som tekstile byggeklosser i installasjoner som forholder seg til rommet de befinner seg i. Disse historiene relaterer til stedet for utstillingen, i leiligheten som er solgt. Alle våre ting er ute, vi bor ikke der lenger, det er ikke vårt hjem. Det er heller ikke den nye eierens hjem. Den befant seg i et slags mellomrom.

 

Andre del plasserer arbeidene mine i designkonteksten. Utstillingen befinner seg i butikken Kollekted by i Oslo. Jeg er en av initiativtakerne bak Klubben, et nettverk av nyetablerte designere som jobber sammen mot utstillinger med det å fremme ny norsk design som mål. Jeg brukte medlemmene her som utgangspunkt for hvem jeg inviterte. Utstillingen viser arbeider fra 6 av Klubbens medlemmer, Marianne Andersen og Joachim Rasmussen, Kristine Bjaadal, Sara Wright Polmar og Victoria Günzler (günzler.polmar) og Martin Solem. Som alle har laget objekter i keramikk. For noen var det å arbeide med leire og keramikk kjent, for flere var det helt nytt.

 

At denne utstillingen er i en butikk tilfører noe, det er når hverdagsgjenstandene har forlatt eller enda ikke tiltred brukbarheten at de blir synlige for oss, på museet eller i et butikkvindu. At tingene utstilt også blir varer som inngår i et kommersielt system av kjøp og salg fyller arbeidene med ytterligere innhold. Med Samtidsarkeologis andre del ønsket jeg også å se på hvordan en designtilnærming til leire og keramikk kan differensiere fra en materialbasert kunsttilnærming.

 

Nytteaspektet er en forestilling og forventning til hva design er. Kan kunstobjektet ha funksjon eller kan design se bort ifra funksjon? Svaret er ikke entydig. Kunsten kan i prinsippet bruke virkemidler, metoder og bilder fra alle arenaer i samfunnet. Designfeltet er uomtvistelig knyttet til brukssituasjonen.

 

Kunsthåndverkets tilknytning til design og bruksgjenstanden, historisk og samtidig er udiskutabel. Noen vil også påstå at kunsthåndverket i seg selv befinner seg i krysningspunktet mellom billedkunsten og design.

 

De to utstillingene, kunstnerne, designerne og arbeidene utstilt tjener som eksempler på sameksistensen og møtene som kan oppstå mellom design og kunsthåndverk.

 

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Anette Krogstad sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

gang1

installasjonbilde fra utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde fra utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde fra utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde fra utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Julia Gvein Andresen sitt arbeid på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Julia Gvein Andresen sitt arbeid på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Julia Gvein Andresen sitt arbeid på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Julia Gvein Andresen sitt arbeid på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. - 26. april 2014

installasjonbilde av Victoria Günzler sine arbeider på utstillingen Samtidsarkeologi del 1, 24. – 26. april 2014

 

kollekted vindu2_web

Samtidsarkeologi del 2 på Kollekted by 22. Mai – 7. Juni 2014.

kollekted k2_web

Kristine Bjaadal på Samtidsarkeologi del 2 på Kollekted by 22. Mai – 7. Juni 2014.

kollekted martin1_web

Martin Solem på Samtidsarkeologi del 2 på Kollekted by 22. Mai – 7. Juni 2014.

kollekted vogs2_web

Sara Wright Polmar og Victoria Günzler (günzler.polmar) på Samtidsarkeologi del 2 på Kollekted by 22. Mai – 7. Juni 2014.

kollekted mogj_web

Marianne Andersen og Joachim Rasmussen på Samtidsarkeologi del 2 på Kollekted by 22. Mai – 7. Juni 2014.

17. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Victoria Günzler

Helén Tolaas Coward

AHNEN, NICHT WISSEN

 

What if things could speak? What would they tell us? Or are they speaking already and we just don’t hear them? And who is going to translate them?

 

Ask Walter Benjamin. In fact he started asking those quite bizarre questions already in 1916 in a text called: «On Language as Such and on the Language of Man». Of all weird texts by Benjamin, this is definitely the weirdest. In this text he develops the concept of a language of things. According to Benjamin this language of things is mute, it is magical and its medium is material community. Thus, we have to assume that there is a language of stones, pans and cardboard boxes. Lamps speak as if inhabited by spirits. Mountains and foxes are involved in discourse. High-rise buildings chat with each other. Paintings gossip. There exists even, if you will, beside the language communicated by telephone, a language of the telephone itself. And, according to Benjamin’s triumphant conclusion, nobody is responsible for this silent cacophony but G-D himself.

 

Hito Steyerl, The language of things

 

5 fotnoter;

1 alt er der

2 det trivielle er det uforklarlige

3 tingenes minne

4 ny mening

5 holdning

 

Det handler om en ontologisk undersøkelse av tilværelse og virkelighet knyttet til det å se. Hver dag plukker jeg opp ting og avfall jeg ser på gaten, fra containere, fra verksteder, eller natur, og tar det med inn i mitt studio. Det er en automatisk handling, en selektiv sådan. Det jeg ikke kan ta med meg, tar jeg bilde av. Materialet tas med i studioet, inn i samlingen, hvor det studeres og kategoriseres som kunstnerisk materiale. Avfall gis samme betydning som en malerisk gest. Hva det har vært er likevel ikke uten betydning for hva det blir, som etterlatenskaper fra et samfunn hvor vi drunker i ting og dør av forbruk. Men jeg leter der hvor ny mening oppstår, bak egne og etablerte forestillinger om bildet, hva det er jeg ser.

 

Kunstnere; Helen Tolaas Coward og Therese Mathiesen
Tittel: «Developing (Daily Routines)»
Sted: Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo
Dato 28.2. – 1.3. 2014

 

Helén Tolaas Coward og Therese Mathiesen, developing (daily routines) på Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo. 28.2. - 1.3. 2014.

Helén Tolaas Coward og Therese Mathiesen, developing (daily routines) på Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo. 28.2. – 1.3.2014.

Helén Tolaas Coward og Therese Mathiesen, developing (daily routines) på Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo. 28.2. - 1.3. 2014.

Helén Tolaas Coward og Therese Mathiesen, developing (daily routines) på Søylegalleriet, Kunsthøgskolen i Oslo. 28.2. – 1.3.2014.

16. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Helén Tolaas Coward

Espen Tangen Samuelsen

espen.tangen.samuelsen[at]gmail.com

 

Stjernevann, den fjerde tilstand
Plasma, er den fjerde tilstand etter fast stoff, flytende stoff og gass. Plasma er den materien det finnes mest av i vårt kjente univers, da stjerner er i en plasmatilstand. Hvordan fremkalle en plasma tilstand gjennom bruken av elektriske prinsipper og forsøk med plasma. Som utgangspunkt i mine forsøk med plasma har jeg tatt i bruk komponenter fra gamle katoderørs-TV`apparater.

 

Espen Tangen Samuelsen, under forelesningen Plasma! på Svartjord, Storgata 36b, Oslo 4.mai 2014.

Espen Tangen Samuelsen, under forelesningen Plasma! på Svartjord, Storgata 36b, Oslo 4.mai 2014.

DCIM100GOPRONote_200414_135524_1page5image8104MAZZILLITILKATALOG

 

 

 

 

16. mai 2014
Skrevet av Marianne Zamecznik

Kategorier: Espen Tangen Samuelsen